Noen betraktninger en søndag morgen....

Nyhetene om en massakre i Homs ruller over nyhetssidene, men det er ikke sikkert vi hører så mye mer om det om noen dager. FN bekymrer seg men urolighetene er ikke bare noe vedvarende. Nyehtene om overgrep og folkemord har kommet den siste tiden, mens verdenssamfunnet virker som de ikke klarer å finne en løsning. 

For tiden leser jeg Umberto Ecos bok "Gravlunden i Praha", boken som det fremkommer i ulike intervjuer forvandlet Eco til en ufordragelig fyr, fordi han måtte leve seg inn i hovedersonens psyke, handler om europas historie, antisemitissme og personlig vinning. Romanens hovedperson befinner seg i Paris men gjør tilbakeblikk som gir meg som leser innsikt i Italias samling, Frankrike under Napoleon III, revolusjoner og Pariserkommunens korte varighet og dermed en voldelig periode i Paris historie (på nytt).

De beskrivelser Eco gir av historiske drama, som forholdene mellom ulike fremvoksende nasjoner som Frankrike, Prøysen og Russland gir et levende bilde av en ellers lite kjent periode i vår historie. Pariskommunens fremvekst og fall er for meg tidligere kun skildret i katolske briller om henrettelsen av geitlige, deriblandt erkebiskopen av Paris. Dette er kun en detalj hos Eco som med stor men også god palett beskriver mennesker, miljøer og vold under Prøyssisk beleiring, regjeringsstyrkenes angrep på kommunistene i Paris sentrum og de massakrer som der ble gjort på revolusjonære og uskyldige sivile.

Paralellen til hva som foregår i Syria idag er kanskje ikke så ulik tror jeg, dessverre. Regimer som vinner utfører gjerne slike harde og nådeløse handlinger for å opprettholde "orden", men til hvilken pris spør nå jeg. Frankrike ble samlet, det var en annen tid, og verdensoppinionen var nok ikke samtidsvitne til det som skjedde for over hundre år siden. Allerede under den spanske borgerkrigen var meldingene tydeligere og mange protesterte mot det som skjedde og det var ikke ensbetydende positivt den reaksjon som ble det syrende regime til del. Syria idag har ingen sympati overhodet for sine handlinger. Det er tydelig at høyere utdannelse ved et prestisjefullt universitet ikke gjør en statsleder istand til å handle moralsk.

En søndag morgen er det da disse tanker som flyr rundt i mitt hode, alt satt istand på en bedre måte av en italiesnk forfatter som med sin belesthet og sin kløkt klarer å gi meg som leser innsikt i dagligdags problemstilinger og tragedier i større monn enn en nyhetsjournalist i en norsk avis. Akk, dette lover ikke godt for journalistutdanningen! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

asfaltkunst

asfaltkunst

41, Fredrikstad

Undertegnede er 40 år, bor i Onsøy utenfor Fredrikstad. Her bor jeg sammen med min samboer og mine barn. Jeg har høyere utdannelse fra Universitetet i Oslo innen humanistiske fag. Er lektor og jobber som lærer i ungdomskolen. Denne bloggen vil være en form for skriftelig tankespinn omkring dagligdagseting, om samfunn, religiøsitet, filosofi og refleksjon.

Kategorier

Arkiv

hits