I skyggen av Frans av Assisi
Frans av Assisi har blitt en universal skikkelse som symboliserer fred, evangelisk etterfølgelse og i noen kretser selve symbolet på kristen økologisk sinnelag. Derimot har hans læresvenner blitt satt litt i skyggen i forhold til denne store ordensgrunnleggeren. I dette tilfellet tenker jeg på den hellige Bonaventura som var den 7 odengeenral etter Frans. Han er ikke meget kjent i Norge, men er på verdensbasis en av de som har formet teologisk den arv som kommer fra Frans.
Etter at Frans var død var det ulike retninger innenfor fransiskanerbevegelsen som hadde ulike oppfatninger om hva Frans stod for. Disse ulikhetene truet selve eksistensen for den fransiskanske bevegelse. Det var på dette tidspunkt Bonaventura ble valgt til ordensgeneral og valgt å gå i en retning, fastspikre hva Frans arv var for noe ( i praksis valgte han en tolkning) med kirkens velsingelse og har også gitt ettertiden et autoritativt bilde av hvem Frans er og var. Ved å skrive den offisielle biografien om Frans har kirkens offisielle syn på Frans og Frans rolle i kirken blitt fastspikret.
Igjennom biografien skrevet om Frans "Legenda major" (Den store legenden) fremstilles Frans som en mystikker og en som har blitt kristuslik på en måte det kanskje ikke finne maken til. Denne etterfølgelse ble beseglet ved Frans mottagelse av de såkalte stigmata (sårmerker) på fjellet La Verna henimot slutten av Hans liv.
Bonaventura skriver et teologisk verk som heter "Itinerarium mentis ad Deum" (Sjelens vendring henimot Gud) som er en teologisk og filosofisk meditasjon omkring Frans opphold på fjellet La Verna og hans stigmatisering. Her forbinder Bonaventura denne tilbaketrukkethet på fellet både med en vandring fra de sanselige ting opp igjennom de intelektuelle ting henimot det som er oversanselig og setter dette i en viss grad i forbindelse med fortellingen om Jakobs drøm i det gamle testamentet. Her drømmer Jakob om en stige som strekker seg helt opp til Himmelen og hvor det stiger engler oppover og nedover.
På samme måte er Frans liv for Bonaventura en form for stige og eksempel for oss mennesker i det å bruke de evner nedlagt i sjelen ognaturen for å bruke de skapte som springbrett for å forstå Gud.
På denne måten settes Frans liv og eksempel inn i en skolastisk tankegang. Bonaventura bruker kategorier som er typisk skolastiske og i en viss grad også Aristoteliske for å beskrive hva den sanselige virkelighet er, den intelelektuelle virkelighet og den overintelektuelle virkelighet. Det er ganske komplisert lesning, men også fasinerende, fordi han klarer på forene intelektuellt språk med en virkelighet som for ham er høyst reel, den åndelige virkelighet.
Bonaventuras biografi om Frans er oversatt i norsk språkdrakt det samme er sjelens vei til Gud, begge kan lånes på bibliotek. Men ellers er nok det store forfatterskapet til Bonaventura ukjent for oss i Norge. Men det er kanskje viktig å sette Bonaventura mer på dagsorden ikke bare for å forstå Frans og kirkens syn på Frans, men også for å forstå hele den arven som kommer etter Frans i fransiskansimen helt frem til idag. En for form teologisk system som skiller seg fra en annen sterk retning i kirken, nemlig Thomismen, etter Thomas Aquinas, som er den dominikanske skolen.
Etter at Frans var død var det ulike retninger innenfor fransiskanerbevegelsen som hadde ulike oppfatninger om hva Frans stod for. Disse ulikhetene truet selve eksistensen for den fransiskanske bevegelse. Det var på dette tidspunkt Bonaventura ble valgt til ordensgeneral og valgt å gå i en retning, fastspikre hva Frans arv var for noe ( i praksis valgte han en tolkning) med kirkens velsingelse og har også gitt ettertiden et autoritativt bilde av hvem Frans er og var. Ved å skrive den offisielle biografien om Frans har kirkens offisielle syn på Frans og Frans rolle i kirken blitt fastspikret.
Igjennom biografien skrevet om Frans "Legenda major" (Den store legenden) fremstilles Frans som en mystikker og en som har blitt kristuslik på en måte det kanskje ikke finne maken til. Denne etterfølgelse ble beseglet ved Frans mottagelse av de såkalte stigmata (sårmerker) på fjellet La Verna henimot slutten av Hans liv.
Bonaventura skriver et teologisk verk som heter "Itinerarium mentis ad Deum" (Sjelens vendring henimot Gud) som er en teologisk og filosofisk meditasjon omkring Frans opphold på fjellet La Verna og hans stigmatisering. Her forbinder Bonaventura denne tilbaketrukkethet på fellet både med en vandring fra de sanselige ting opp igjennom de intelektuelle ting henimot det som er oversanselig og setter dette i en viss grad i forbindelse med fortellingen om Jakobs drøm i det gamle testamentet. Her drømmer Jakob om en stige som strekker seg helt opp til Himmelen og hvor det stiger engler oppover og nedover.
På samme måte er Frans liv for Bonaventura en form for stige og eksempel for oss mennesker i det å bruke de evner nedlagt i sjelen ognaturen for å bruke de skapte som springbrett for å forstå Gud.
På denne måten settes Frans liv og eksempel inn i en skolastisk tankegang. Bonaventura bruker kategorier som er typisk skolastiske og i en viss grad også Aristoteliske for å beskrive hva den sanselige virkelighet er, den intelelektuelle virkelighet og den overintelektuelle virkelighet. Det er ganske komplisert lesning, men også fasinerende, fordi han klarer på forene intelektuellt språk med en virkelighet som for ham er høyst reel, den åndelige virkelighet.
Bonaventuras biografi om Frans er oversatt i norsk språkdrakt det samme er sjelens vei til Gud, begge kan lånes på bibliotek. Men ellers er nok det store forfatterskapet til Bonaventura ukjent for oss i Norge. Men det er kanskje viktig å sette Bonaventura mer på dagsorden ikke bare for å forstå Frans og kirkens syn på Frans, men også for å forstå hele den arven som kommer etter Frans i fransiskansimen helt frem til idag. En for form teologisk system som skiller seg fra en annen sterk retning i kirken, nemlig Thomismen, etter Thomas Aquinas, som er den dominikanske skolen.
Nedenfor følger noen linker til bøker og kilder omkring Bonaventura:
Biografi om Bonaventura på www.katolsk.no
Bonaventura (2005) Den store legenden i Rasmussen Tarald (red.) Frans av Assisi, De norske bokklubbene, Oslo:
77-262
Bonaventura (2005) Sjelens vei til Gud i Hansen, Jan-Erik Ebbestad (2005) Vestens mystikk / utvalg og innledende essay av Jan-Erik Ebbestad Hansen ; oversatt av Sverre Bagge ... [et al.], De norske bokklubbene, Oslo: 49-113
