blogg.no » asfaltkunst

Anbefalt om Thomas Aquinas på youtube

Den 28 januar minnes man spesiellt en stor middelalder tenker, Thomas Aquinas i den anledning ville jeg gjerne få anbefale noen foredrag og samtaler om hans tenkning som man kan finne på fildelingsnettstedet youtube. Disse filmklippene kan være interesante både for Thomas intereserte generellt men også for de som intereserer seg for idehistorie. Her gis det innsiktfulle bidrag omkring en viktig tenkers filsofi og teologi.

Derfor kan jeg anbefale:

"Introduction to Thomas Aquinas" Ralph McInerny som foreleser om Thomas Aquinas, http://www.youtube.com/watch?v=5Y1NAW3pYkw

"Medieval Philosophy" En flott introduksjon til middelalderens filosofi, en samtale med Anthony Kenny i 5 seksjoner: 

1.  http://www.youtube.com/watch?v=RfS1VFdZk7o&feature=related

2. http://www.youtube.com/watch?v=k4hPfbKOjPg&feature=related

3. http://www.youtube.com/watch?v=KViNNlE-hfo&feature=related

4. http://www.youtube.com/watch?v=7aE0A5kOFp8&feature=related

5. http://www.youtube.com/watch?v=PzIseFX7Szo&feature=related

"Philosophy for Theologians" ved Benedict Ashley, O.P, http://www.youtube.com/watch?v=rQWkCGPKM-s&feature=related 

 

Langt om lenge og lengre til

Det er lenge siden jeg har skrevet noe på bloggen min, kanskje det hovedsakelig har skyldtes mangel av tid og noe av innhold som er verdt å dele med andre. Grunnen til jeg derfor skriver er mest nå for å vise at bloggen ikke er helt død, men har en levende person bakenfor.
Det har rukket å bli et nytt år siden sist gang jeg skrev. Det var en periode i høst jeg hadde god tid til å tenke over begivenheter som kunne være verdt noen ord på nettet, siden den gang har vi feiret jul og nytt år og gjennomlevd en streng kuldeperiode. Nå nærmer vi oss med stormskritt februar måned og det virker som det nye året har satt seg, det er ikke så vanskelig lenger å skrive 2010, snøen har blitt en del av tilværelsen og livet. Det å kle seg godt har blitt en rutine. Likevel har ikke dette hindret meg i å lengte etter sommeren, noe som jeg ikke kan huske jeg har ønsket tidligere. Vinteren må derfor være hardere enn ellers.
Men det er mange gleder også i kulden, det å kunne glede seg over å kunne gå på ski, ake med barna og måtte bruke noe lengre tid til alle ting da det faktisk tar lengre tid å gå i snø enn uten. Når man lever et liv uten bil merker man at alt må planlegges ekstra mye iforhold til innkjøp og utfarter, og derfor enda litt mer tid bruker man om vinteren. Tiden er som kjent et ømt tema, en faktor som kan være årsak til stress. Derfor kan det jo være godt å bli påminnet, med vinterens hjelp, at alt har sin tid, at kanskje bør man ikke stresse. Det kan jo være en av flere positive lærdommer vinteren kan gi. Ellers så er det jo bare å nyte denne vinteren, glede seg over at det er vakkert og stille og at barna koser seg når de er ute.

Et lite hjertsukk omkring forskning

Når det er snakk om forskning i media eller i politikeres munn tenker jeg som er innenfor akadmeia at dette er snakk om forskning på alle nivåer. Men, det viser seg gang på gang at forståelsen av og om forskning ofte er konsentrert rundt forskning som er relatert til naturvitenskaper. Dette kan man se i et varslet arrangement på Litteraturhuset idag onsdag 23 september kl 14.00, her står det i invitasjonen: 
"Norges Forskningsråd inviterer til refleksjon og meningsutveksling på Litteraturhuset i Oslo den 23. september klokken 14.00-16.00 under årets Forskningsdager. Bli med når vi forteller historier om grunnforskning og annen forskning som har lykkes, om de lange sporene fra forskning til nytt produkt, ny behandling og ny kunnskap, og ta del i diskusjonen om hvordan samfunnet skal styrke norsk forskning, slik at den virkelig blir en gullkantet investering for fremtiden."
Forskningen fremstilles som produktorientert, men da lurer jeg på hva man tenker om forknsing innenfor humaniora og samfunnsfag? Det kan synes som denne form for forskning er mindre relevant og kanskje ikke forståes som produktorientert. Og det kan jo være riktig, humaniorafagene er mindre produktrelatert, de kan ikke måles på samme måte som realfagene. Men er de mindre viktige? Det er det store spørsmålet som jeg lurer på. Og hvor er humanistenes stemmer? de er nok der men tydeligvis kommer de ikke så godt frem. Kanskje er dette en av grunnene til at vi har fått dannelsesutvalget, for å understreke dannelsesens viktighet i den menneskelige utvikling. Men har ikke de humanistiske fag en relevans for samfunnet? 
Kanskje ordlegger jeg meg litt uvørent og klønete, men det provoserer å se at forskning og interesse omkring forskning tydeligvis er ment som fokus på forskning innenfor fag som gir økonomisk avkastning. Er vi kun ute etter "gullkantete invisiteringer for fremtiden?"

Kommentar på en kommentar omkring temaet religion og kultur

I dagens Aftenposten (16.09.2009) får vi lese en kommentar under tittelen "Munker var ikke kristne" av Sara Azmeh Rasmussen. Det første jeg vil si er at overskriften er misvisende iforhold til det jeg oppfatter som innholdet og tema for artikkelen. Artikkelforfatteren setter egentlig fingeren på et tema som er viktig nemlig forholdet mellom religion og kultur. Hovedgrunn for artikkelen er uttalelsene fra noen religiøse ledere innen islam som sier at påbud og forbud er kulturelle tradisjoner som ikke har noe med religionen å gjøre. Dette mener artikkelforfatteren er problematisk. På hvilken måte og ifølge hvilke kriterier kan man skille mellom religionen på den ene siden og kulturen på den andre siden. 
Selve uenighetens innhold knytter seg til det patriarkalske preg mange store religioner har og hvordn dette, ifølge Rasmussen, har preget religionen. Ifølge Rasmussen er selve tolkningsmodellen heller ikke uproblematisk, siden dette frigjør religionen og de religiøse lederne fra muligheten fra ansvaret det "de treonde" måtte ha, her forstått som et kulturellt uttrykk.
Rasmussen bringer frem et viktig diskusjonstema, som forøvrig er mye diskutert, men kanskje heller ikke gjennomdiskutert. Særlig kan man sette fingeren på forhold religion og kultur, og hvordan religionen kanskje forandres av den omliggende kultur igjennom begrepet og sfæren kallt "tradisjon". Et spennende forskningsfelt som er særlig studert iforhold til kristendommens møte med andre kulturer, på misjonsmarken. Men kanskje noe mindre diskutert iforhold til kristendommen som former av vestlig kultur, eller motsatt, kanskje det særlig i motsatt retning kan være interesant å se på dette forholdet. Men det er også et vanskelig felt, sett iforhold til f.eks. en religiøs tradisjons oppblomstring innenfor en kultur, hva er religionens kjerne og hva er den kulturen den ble født i? Så Rasmussen setter fingeren på et viktig punkt, et delikat punkt, men viktig. Delikat fordi en religion alltid bærer i seg et aspekt av sannhet, eller påstått sannhet om gudommelig inspirasjon. Samtidig er religionen og trosretningen knyttet til en tradisjon, er så tradisjonen ett uttrykk for den rene religion, for religionens møte med kulturen, eller ...?
Men likevel er Rasmussens kommentar noe rotete. Som nevnt er overskriften misvisende iforhold til hva jeg tolker er hovedhensikten med artikkelen. Overskriften referer seg til et avsnitt som jeg tror skal illustrere et misforhold mellom religion og kultur. Om hvordan klostervesenet har påvirket kristendommen og vestlig kultur, og det er egentlig ikke noe galt i en slik påstand, det stemmer jo. Men når Rasmussen sier at klostervesenet ikke har bibelsk grunnlag og derfor bare er et påfunn for å underkue lekfolket og pålegge en autoritativ teologi, er vel dette en litt sterk påstand som Rasmussen i dette tilfellet i det minste burde ha begrunnet og gjerne oppgitt kilder. At klostervesenet som sådan ikke har bibelsk begrunnelse er vel i og for seg ingen bombe, men et uttrykk for en form for kultur, det kan jo kanskje være riktig.
Så kan man jo innenfor diskusjonen omkring forholdet religion og kultur eller teologi og kultur undersøke om klostervesenets utvikling har endret religionen på en positi eller negativ måte. Men se det blir for langt å gå innpå her, i denne omgang.
Som avslutning av min kommentar av Rasmussen kommentar vil jeg si at temaet som hun tar opp er veldig aktuellt og spennende og er verdt å gå nærmere inn på, ikke bare verdt å inn på men også nødvendig. Både innefor Islam og innenfor kristendommen. Det som er synd med hennes artikkel er en del flåsete utsagn som setter selve temaet i skyggen og kanskje gjør at teamet som fortjener en diskusjon kanskje nå heller blir en diskusjon rundt mer underordnede tema som klostervesen, bibeltrohet og hva som er kristent.
Stikkord:

Flere studenter?

Dagens Aftenposten (11.9.2009) bringr en interesant artikkel om mangel på studieplasser ved høgskoler og universiteter nå og spesiellt i årene som kommer. Dette skyldes hevder artikkelen at barna av den såkalte "fødselsboomen" vi hadde for ca 18 år siden nå begynner å bli gamle nok til å begynne å studere.
Problemet ligger i at universiteter og høyskoler ikke har noen konkrete planer for hvordan alle de nye potensielle studenter kan få plass, siden høgskoler og universiteter per idag tilbyr studieplass i henhold til dagens situasjon. Det settes spørsmålstegn til om denne manglende mulighet til å tilby studieplasser til alle kan skape et nytt klasseskille siden dette vil resultere i segregering mellom høyere utdannede i Norge og de som ikke har høyere utdannelse. Det kommer også frem at de fleste ser på løsningen av dette problemet kun som et økonomisk problem, og dermed blir hele problemet kun et politisk problem.
Jeg blir stående å spørre meg etter å ha lest følgende artikkel følgende:
Er dette kun et økonomisk og politisk problem, er ikke det å fraskrive seg ansvaret på akademisk hold, og dette sier jeg ikke for å frata politkken sitt ansvar. Her kan det også virke som noen har sovet i timen. På meg virker det som grunnskolen, som er obligatorisk for alle, påtvinger en handlingsplan iforhold til nok skoler og lærerkrefter, det samme har vi sett iforhold til de siste årenes barnehageutbygging. 
Nå er det jo presist slik at høyere utdanning ikke er obligatorisk, derfor er man kanskje ikke pålagt å tenke langsiktig? På den annen side kan man jo spørre seg, iforhold til bekymringene som fremgår i artikkelen, om det er et mål i seg selv at flest mulig skal penses igjennom høyere utdanning. Det kan virke som argumentet om klasseskille er mer slående i denne sammenhengen enn det om det er samfunnsnyttig eller akademisk nyttig at så mange tar høyere utdanning. Det er klart at skolen trenger flere godt kvalifiserte lærere, spesiellt siden man går mot en større utskifting av lærerstanden om noen år. Norge trenger også forskning på høyt nivå. Men likevel, er det et mål i seg selv at flest mulig skal ta høyere utdanning?
Det samme argumentet angående klasseskille mener jeg stod sterkt når man fikk gjennomført reformen om allmen rett til videregående opplæring. Her ser vi noen av problemene med en slik reform, som i seg selv er god, mindre motiverte elever på videregående, og et stort frafall fra denne formen for opplæring, kanskje spesiellt innenfor yrkesfag. Hva kan dette si oss om argumentene om at det skal være nok studieplasser på høyere utdanning? Jeg tenker meg at det er for lettvint å se på dette som et økonomisk problem eller et sosialt problem. 
Det virker på meg som høyere utdanning har blitt et mantra, mens det tydelig kommer frem i ulike undersøkelser at nettverk og erfaring spiller faktisk større og større rolle i ansettelser. Det kan også virke som man ser mellom fingrende med at kanskje en del er fornøyd med å heller utdanne seg i praktiske yrker fremfor å tilegne seg teoretisk kunnskap. Det burde heller åpnes opp for å kunne tilby yrkesutdannede etterutdanning og mulighet til høyere utdanning på sikt, for de som er interesert i det.
Den nevnte artikkel i Aftenposten danner derfor grunnlag, tenker jeg, for å sette spørsmålstegn ved tenkning rundt høyere utdanning, samfunnsnyttighet og nytte for akademia. 
Hvsi dette ikke gjøres tenker jeg at artikkelen kun er et blaff og tydeligvis kun et innspill i valget, noe jeg mistenkte når jeg så overskriften.

I skyggen av Frans av Assisi

Frans av Assisi har blitt en universal skikkelse som symboliserer fred, evangelisk etterfølgelse og i noen kretser selve symbolet på kristen økologisk sinnelag. Derimot har hans læresvenner blitt satt litt i skyggen i forhold til denne store ordensgrunnleggeren. I dette tilfellet tenker jeg på den hellige Bonaventura som var den 7 odengeenral etter Frans. Han er ikke meget kjent i Norge, men er på verdensbasis en av de som har formet teologisk den arv som kommer fra Frans.
Etter at Frans var død var det ulike retninger innenfor fransiskanerbevegelsen som hadde ulike oppfatninger om hva Frans stod for. Disse ulikhetene truet selve eksistensen for den fransiskanske bevegelse. Det var på dette tidspunkt Bonaventura ble valgt til ordensgeneral og valgt å gå i en retning, fastspikre hva Frans arv var for noe ( i praksis valgte han en tolkning) med kirkens velsingelse og har også gitt ettertiden et autoritativt bilde av hvem Frans er og var. Ved å skrive den offisielle biografien om Frans har kirkens offisielle syn på Frans og Frans rolle i kirken blitt fastspikret. 
Igjennom biografien skrevet om Frans "Legenda major" (Den store legenden) fremstilles Frans som en mystikker og en som har blitt kristuslik på en måte det kanskje ikke finne maken til. Denne etterfølgelse ble beseglet ved Frans mottagelse av de såkalte stigmata (sårmerker) på fjellet La Verna henimot slutten av Hans liv.
Bonaventura skriver et teologisk verk som heter "Itinerarium mentis ad Deum" (Sjelens vendring henimot Gud) som er en teologisk og filosofisk meditasjon omkring Frans opphold på fjellet La Verna og hans stigmatisering. Her forbinder Bonaventura denne tilbaketrukkethet på fellet både med en vandring fra de sanselige ting opp igjennom de intelektuelle ting henimot det som er oversanselig og setter dette i en viss grad i forbindelse med fortellingen om Jakobs drøm i det gamle testamentet. Her drømmer Jakob om en stige som strekker seg helt opp til Himmelen og hvor det stiger engler oppover og nedover.
På samme måte er Frans liv for Bonaventura en form for stige og eksempel for oss mennesker i det å bruke de evner nedlagt i sjelen ognaturen for å bruke de skapte som springbrett for å forstå Gud.
På denne måten settes Frans liv og eksempel inn i en skolastisk tankegang. Bonaventura bruker kategorier som er typisk skolastiske og i en viss grad også Aristoteliske for å beskrive hva den sanselige virkelighet er, den intelelektuelle virkelighet og den overintelektuelle virkelighet. Det er ganske komplisert lesning, men også fasinerende, fordi han klarer på forene intelektuellt språk med en virkelighet som for ham er høyst reel, den åndelige virkelighet.
Bonaventuras biografi om Frans er oversatt i norsk språkdrakt det samme er sjelens vei til Gud, begge kan lånes på bibliotek. Men ellers er nok det store forfatterskapet til Bonaventura ukjent for oss i Norge. Men det er kanskje viktig å sette Bonaventura mer på dagsorden ikke bare for å forstå Frans og kirkens syn på Frans, men også for å forstå hele den arven som kommer etter Frans i fransiskansimen helt frem til idag. En for form teologisk system som skiller seg fra en annen sterk retning i kirken, nemlig Thomismen, etter Thomas Aquinas, som er den dominikanske skolen.

Nedenfor følger noen linker til bøker og kilder omkring Bonaventura:

Biografi om Bonaventura på www.katolsk.no

Bonaventura (2005) Den store legenden i Rasmussen Tarald (red.) Frans av Assisi, De norske bokklubbene, Oslo: 77-262

Bonaventura (2005) Sjelens vei til Gud i Hansen, Jan-Erik Ebbestad (2005) Vestens mystikk / utvalg og innledende essay av Jan-Erik Ebbestad Hansen ; oversatt av Sverre Bagge ... [et al.], De norske bokklubbene, Oslo: 49-113


Stikkord:

Noen paradokser iforhold til enkelte grupperingers forhold til makt, valg og andre ting

I tider hvor det tilsynelatende er engasjement omkring visse valg man må ta uti semptember måned kommer det meg i mente at en del av det som enkelte gruperinger sier er fulle av paradoks. Dette er selvfølgelig kanskje lett å motbevise siden jeg kun tar tak i tabloid varianten og ikke de versjoner som florerer i trykte utgaver av mer reflektert art. Når jeg derfor tar tak i visse paradokser så er dette daglige refleksjoner som jeg har når jeg triller min datter til barnehage, dette er en lengre tur, til fots, og med to busser. Dette gir rom for megen refleksjon rundt verden, samfunn og livets små og store rariteter.
En av de paradokser jeg ville ta litt tak var ønsket fra mange idag om utbygging av veier, siden veiene tydeligvis er i dårlig forfatning og mange av oss har stor lyst til å kjøre egen bil. Veiene er derfor et yndet tema for enkelte grupper i vårt samfunn, spesiellt i disse tider da vi skal måtte ta et seriøst valg omkring vår fremtid. Veiene mener mange burde prioriteres, slik at de av oss med bil (hva med de av oss uten bil?) kan kjøre endra sikrere, bedre og fortere. Derfor burde veiene bygges ut rundt byene og mellom byene og det bør gjøres på en annen måte idag. Idag bygges de ut som lappetepper, mener noen, og det kan de jo kanskje ha rett i. Derfor, mener noen, at man burde iverksette nasjonale prioriteringer slik at veiene kunne bygges ut på en slik måte at hele strekninger ble bygget på en gang og raskt, gjerne som gode og solide motorveier. Men som kanskje noen vet, så betyr det å bygge ut alt på en gang, raskt og med nasjonale grep, et inngrep i mye av det som kalles lokal råderett og privat eiendomsrett. Og det er nettopp her paradokset ligger (et av mange), hvis man skal kunne bygge ut veier (som sikkert bør gjøres på en annen måte enn per idag) så må man gripe inn ovenifra på en ganske fordmynderisk hånd. Men de samme som er ihuga glade i veier er også veldig glade i lokal råderett og privat eiendomsrett, hvordan skal dette forenes på en god måte, spør jeg meg selv mens jeg vandrer glad og inntetanende på vei til barnehagen. Men noe sier meg langt inne at dette er et paradoks.
Et annet paradoks vil jeg si er noen menneskers glede over å fremheve markedsøkonomien som et ideal, men hvis dette skal innføres kreves det jo faktisk at f.eks tollsatser må vekk, subsidiering av bønder må vekk og sikkert en del andre ting må vekk. Og kanskje er dette riktig, jeg i min uvitende vandring henimot barnehagen har jo ikke satt meg inn alle konekvenser av slike ønsker og gleder hos disse som er så glade i markedøkonomi, eller hva det nå kalles. Men det som får meg til å tro at det finnes noen paradokser også her ligger i det at uten toll og subsidier vil kanskje norsk jordbruk forsvinne, eller norske produkter forsvinne og lignende ting, kanskje ikke det er så fælt, hva vet jeg i min ignoranse. Men paradokset ligger vel i det at de samme som elsker å se henimot markedsøkonomi med våte øyne også er livredde for å miste en norsk identitet, en norsk kultur og hva andre ting som måtte være særnorsk. Men er ikke noe av det som vi kaller norsk veldig knyttet til jordbruk, ihvertfall ifølge noen. Det norske er nok ikke bare jordbruk, og bønder, kultur er så mye mer enn det. Men her ville jeg bare trekke frem noe paradokser i en hverdag full av valgretorikk og tabloide utsagn.
Da er jeg glad jeg skal følge min datter i barnehagen og at det er to uker til valget.

Veldig mange katolske "konvertitt" blogger

Jeg benyttet en periode sv gårdsdagen med å "surfe" på internett for å bli litt kjent med katolske blogger. Siden jeg er er med på utviklingen av et nettsted (www.katstud.org) er det interesant å se litt på mangfoldet av nettsteder. Det første som slo meg var hvor mange ulike stder det var som publiserte refleksjon av et eller annet kaliber rundt katolsk tro og praksis. Av egen utvitenhet var jeg egentlig mest kjent med bloggene til p Arnfinn Haram og pastor Oddvar Moi og hadde ikke stor kjennskap til andre lignende kanaler.

Men her tok jeg så feil, det finnes et mangfold av blogger, noen som tar utgangspunkt i en vei henimot den katolske kirke, noen som er mer liturgisk orientert og andre igjen som er apologtisk orientert eller har et ønske om å opplyse om den katolske tro og kirke. 

Det som lievel jeg fikk et inntrykk av var at det nesten er utelukkende personer som har konvertert til den katolske eller som er på vei inn den som skriver blogg. Og jeg synes jo det er flott at det er mer åpenhet omkring trosspørsmål og ønske å dele dette med andre. Men jeg lurer litt, hvorfor er det så få "innfødte" katolikker som skriver blogg (noen unntak er det jo) men blandt flertallet er de jo ikke. Tankevekkende er det.

Her kommer en liten liste over noen av de bloggene jeg fant i min usystematiske surfing:

Arnfinn Haram - weblog

Oddvar Moi

Banker på Pavens port

Ivar Bjørnsen

Rosenkransbloggen

Katolsk i hodet

elgenen

Ungpikekatolikk

Grimkjell

Olav Hovdelien

 

Livet er for kort til ikke å leves.

Men hva er livet? I kristen og katolsk tankegang er det å leve knyttet til å håpe og å la sitt liv bli fylt av kjærlighet fra Gud og la det strømme videre til andre. Jeg har latt meg fasinere av begrepet 'de andre' i det siste. Et begrep som er særlig aktualisert med paroler om 'kamp mot radikal islam'. Her er det muslimene som er de andre. Men for ikke så lenge siden var 'de andre' en annen gruppe, da var overskriftene preget av 'ja til kjønns nøytrale ekteskap' eller nei til det samme. Gruppen 'de andre' blir både de homofile og de 'såkalte mørkemenn' som er mot. Som kristne og katolikker blir vi lett plassert i den siste gruppen, ja vi plasserer oss gjerne i den. Men, er det positivt å tillegge noen betegnelsen 'de andre', om de er muslimer, homofile eller mørkemenn? Men det er fryktelig lett å gjøre det, siden 'de andre' er ikke som meg. Her er det lett å høre ekko etter en viss historie om en fariseer og en fattig kone. Kjærlighet er et stikkord for hva som er kristendommens kjerne. Er jeg god til kjærlighet? Nei, kan ikke si det! Men jeg prøver, litt i hvert fall. Og de andre da? De blir kanskje litt mindre farlige i lys av kjærligheten. Kanskje kan ?de andre? bli ?min neste??

(teksten er også publisert på katolsk studentlags nettsider under usignert, se link)

Stikkord:

Ytringsfrihet versus respekt?

(følgende tekst har jeg skrevet i forbindelse med regjeringens forslag til ny lov som skulle forby støting av religiøse følelser, mange fler enn meg ble engasjert i denne debatten, og følgende tekst skrev jeg som ett innlegg til studentavisen Universitas se tekst her, den er også publisert på katolsk studentlags nettside, tekst).

Respekt og toleranse er idealer som settes høyt i dagens norske samfunn. Noe som ble satt i fokus i den nylig avsluttede «blasfemiparagrafdebatten». Toleranse er faktisk noe av det vi som nordmenn vil trekke frem som typisk norsk. Det hadde vært flott om det hadde vært så vel. I praksis blir vi lett fornærmet hvis noen begrunnet eller ubegrunnet kritiserer norske verdier. I Dagbladet den 31. januar skriver John Olav Egeland en leder med tittelen «Det urene idealet» hvor han kritiserer regjeringens forslag til lov for å kunne straffe de som måtte krenke religioner. Han argumenterer med at ytringsfriheten er en verdi som man ikke kan skalte og valte med etter eget forgodtbefinnende. Som kristne ville en slik ny lov synes som en kjærkommen håndsrekning i et sekulært samfunn. Men det er et spørsmål som melder seg: Er ytringsfriheten en frihet som kristne eller troende må beskyttes mot for å kunne forbli kristne eller troende? Er en såret religiøs følelse så fryktelig at vi må beskyttes mot den?

Dette er viktige spørsmål som det er viktig å ha reflektert over. RLE-faget i grunnskolen oppfordrer til respekt og toleranse samtidig som man lærer å ha en kritisk holdning. Studier på universitet og høgskole gir innsikt og kunnskap men ikke minst evnen til kritisk sans og å kunne veie argumenter og å argumentere.

En begrensning av ytringsfriheten er å sette grenser ved det ubehagelige, det vi ikke liker, sier Egeland. Er det ikke da et nederlag å skulle få en slik ny lov? Det betyr egentlig at man ikke tror mennesker er i stand til å bruke argumenter til forsvar mot kritikk. Hvis kritikken er innholdsløs vil den falle ved gode motargumenter, hvis den er rettmessig må man være oppegående nok til å ta den til seg. Et slikt lovforslag er etter vårt skjønn basert på et negativt og pessimistisk menneskesyn. Derfor er det godt at ikke loven ikke gikk igjennom i respekten og toleransens navn, for menneskets skyld.
Stikkord:

Februar 2009

Etter lengre fravær fra denne bloggen har jeg bestemt meg for å ta opp tråden der jeg slapp, og det er forsåvidt lenge siden. Det site jeg la ut var en videosnutt fra Bologna som viser kapellet hvor den hellige Dominikus, dominikanerordenens grunnlegger ligger begravet.
Men nå er det februar 2009, det er lenge siden jeg var i Italia, og det går et visst savn etter landet i sør over disse vinter månedene.
Siden sist har jeg gjennomført ett år med pedagogiske studier ved Universitetet i Oslo, dvs. PPU utdannelse og kan vel glimre med å være lektor, ikke dårlig egentlig.
Nå er jeg iferd med å ta studier i historie, det blir med dette semesteret.
Men for å dele litt med evt lesere et vakkert syn som egentlig ikke lar seg fange av en kameralinse tenkte jeg å legge ut et bilde fra forrige uke som viste et solrikt Oslo landsskap. Vakkert ikke sant!
oslo panorama winter

St Dominikus kapell i Bologna

video:stdominikuskapellibologna

Ifjor var jeg på studiereise til Bologna (se tidligere innlegg på bloggen) her tok jeg en liten film av kapellet hvor St Dominikus er begravet, dette kan sees på filmen over.
Stikkord:

Forholdet mellom Guds skaperkraft og menneskets kreativitet

Våren 2007 leverte jeg masteroppgaven med tema

"Forholdet mellom Guds skaperkraft og menneskets kreativitet undersøkt i Thomas Aquinas tekst Summa contra Gentiles".
Teksten i sin helhet ligger nå ute på Universitetets digitale utgivelser under følgende link: http://wo.uio.no/as/WebObjects/theses.woa/wa/these?WORKID=58791


Under følger et kort resumè over hva jeg har tatt for meg i denne oppgaven:

Sammendrag

Problemstillingen
I denne oppgaven vil jeg ved hjelp av lesning av Thomas Aquinas tekst Summa Contra Gentiles undersøke forholdet mellom Guds skaperkraft og menneskets kreativitet. Jeg vil se om menneskets handlinger speiler noe av sitt opphav; Gud, som skaper.

Thomas Aquinas
Thomas Aquinas levde fra 1224-1274 i middelalderens og skolastikkens Europa. Oppvokst i Italia og trådte inn i dominikanerordenen, han underviste og skrev filosofiske og teologiske verk i Paris, Roma og Napoli. Har hatt stor innflytelse på tenkning og teologi i sin ettertid. Adopterte Aristoteles begrepsverden men tilpasset den til en kristen virkelighetsoppfattning og formulerte en klar tanke om årsak og virkning, analogi og væren, spesielt tanken om eksistens som akt.

Vinkling og fremgangsmåte
Oppgavebesvarelsen består av innledning, drøftingsdel med begrepsanalyse, spesifikasjonsdel, en forholdsdel og en konklusjon.
Innledningen fremlegger problemstilling, metode og Thomas Aquinas settes inn i et begrepshistorisk perspektiv i forhold til Aristoteles, her understrekes Thomas Aquinas originalitet i forhold til tanken om eksistens som akt.
I oppgavens begrepsdel legger jeg vekt på å forklare og redegjøre for typiske begrep hos Thomas Aquinas, forholdet mellom årsak og virkning, essens, eksistens og væren, og det å skape.
Begrepsapparat og Thomas? forhold til Aristoteles vil ligge til grunn når jeg videre går inn på å se på forskjellene, og det spesifikke, mellom Guddommelig skapelse (skapelse i absolutt forstand) og menneskelig produksjon/skapelse (skapelse i kun billedlig forstand da Thomas Aquinas mener at å skape er kun forbeholdt Gud). Her vil det understrekes at forskjellene for skapelse og produksjon ligger i å være forskjellige med grunnlag i natur.
Begrepsanalysen og forskjellene leder så over på forholdet mellom den guddommelige skapelse og den menneskelige produksjon. Her vil det fremgå hvordan den menneskelige natur og handling står i forhold til den guddommelige natur og handling, menneskenaturen bærer preg av dette.

Konklusjon
I konklusjonen velger jeg å trekke tråder for å se det som fremstår som viktig for forholdet mellom Guds skaperkraft og menneskets kreativitet. Dette mener jeg er begrepene natur, handling, produkt og kunst. Natur som det konstituerende for at et menneske er et menneske, med sitt opphav i Guds skapende handling. Handlingen som avhengig av den natur den utgår fra, mennesket har menneskelige handlinger. Handlingen er også utført med et mål for øye, for å virkeliggjøre sin egen natur. Mennesket produserer ting, produkter av den menneskelige handlingen, produkter som inngår enten i sfæren for virkeliggjøring eller det som er vakkert og uegennyttig. Kunst inngår i sfæren for det skjønne og uegennyttige, sier Thomas, dette kan sees som et bilde på Guds skapende handling i større grad enn andre produserte ting som kun er for naturens virkeliggjøring.

Fra utstillingen i galleriet i Schweigaardsgate 88, 23 mai

Bilde008.jpg
Fra utstillingen i galleriet i Schweigaardsgate 88, 23 mai

Fra utstillingen i galleriet i Schweigaardsgate 88

Bilde007.jpg
Fra utstillingen i galleriet i Schweigaardsgate 88

Fra utstillingen i galleriet i Schweigaardsgate 88

Bilde006.jpg
Fra utstillingen i galleriet i Schweigaardsgate 88

UTSTILLING i galleriet i SCHWEIGAARDSGATE 88

i perioden 18 til 28 mai har Helene Sofie Maatje og Nicholas Christiansen utstilling i galleriet i  Schweigaardsgate 88, åpning fredag 18 mai kl. 17.30

Åpningstider; lørdag og søndag 11-15, mandag til fredag 14.30 - 18.30

Alle velkommen!!!
Stikkord:

Oslo Open 2007

Jeg deltar i år i Oslo Open med et foto på utstillingsplassen på Tulinløkka fra 3 - 13 mai 2007.

Nedenfor kan man se det foto jeg deltar med.

Skygger i mitt liv

Les mer på Oslo Opens hjemmeside, grunntanken er:
"Grunntanken ved Oslo Open er å åpne byens atelier for publikum og det
kunstfaglige miljøet og slik gi en direkte tilgang til hele bredden i
Oslos kunstliv"

Bilder fra Studietur til Roma april 2007

Tidligere i denne bloggen har jeg skrevet om studiereisen; se beretningene: På nytt i Roma 12 april, Fredag den 13 april i Roma, Lørdag 14 april i Roma, Søndag 15 april i Roma.

Her kommer bilder som jeg tok under denne reisen. I kronologisk rekkefølge, først bilder fra torsdagen 12 april osv...
(siden vil bli oppdatert)

Torsdag 12 april

 
       

Fredag 13 april

  
   
  

Lørdag 14 april


Søndag 15 april



Mandag 16 april


Stikkord:

Flere bilder vil bli lagt ut

Flere bilder vil bli lagt ut naar jeg kommer tilbake til Norge, saa vent og se :-)

Sondag 15 april i Roma

I dag sondag har vaert en lang og innholdsrik dag paa mange maater. Opp ca. kl. 07.30 for aa ta buss 105 til Termini, der inntok jeg en liten frokost paa selve stasjonen foer jeg gikk ned til Santa Maria Maggiore (en av Romas 7 hovedkirker og en av de 4 Patriarkale basilikaer). Dette er en kirke av veldig gammel data, noe man kan se paa bla mosaikkene langs veggene (over soeule rekkene paa begge sider av skipet) og paa mosaikker i apsis og paa triumfbuene. Her deltok jeg i Messen kl. 10.00 derettr beoekte jeg kort Santa Prassede like ved, den ogsaa med oraktfulle mosaikker (kanskje de eldste i Roma). Saa gikk turen til fots ned igjennom smaa bakgater ned forbi Angelicum og ned til Piazza Venezia for saa aa gaa inn i smaa bakgater og ende opp ved Santa Maria Sopra Minerva. utenfor har den en liten elefant 8i stein) med en obelisk paa ryggen. Kirken er en av de faa eksemplarer paa Romerks gotikk. Saa videre til fots i bakgater ned til ghettoen, det joediske kvarter i Roma foer jeg gikk til Trastevere, foerst en lunsj, en ganske god en. Deretter gikk turen til Santa Cecilia in Trastevere, her ligger levningene etter Cecilia, en martyr fra en av de foerste aarhundrene, kirken er bygget paa hennes hus. Saa videre til Santa Maria in Trastevere, bygget over en olje kilde som ettet tradisjonen sprang opp naar Jesus ble foedt. Deretter enda en basilika, S Crysogono, foer jeg gikk videre opp paa Aventin hoeyden, foerst til santa Sabina, saa til S Alessio og til sist til sant Anselmo hvor jeg deltok i Vesper paa denne 2 sondag i paasketiden. En flott dag men med mange mange inntrykk.

Lordag 14 april i Roma

Enda en dag i Roma etter en lang og god natt tok jeg med en gang buss 105 til Termini og t-banen derfra til Castro Pretorio og Nasjonal Biblioteket. Etter en kort italiensk frokost i "bibliotek baren" (caffe latte og croisant og frukt juice) var det rett til lessalen.
Av interesse idag var det faktisk to boker som jeg ville finne, det var Umberto Ecos hovedfagsoppgave "Il problema estetica presso Tommaso d'Aquino" (Det estetiske problem hos Thomas Aquinas) og en bok som heter "Giotto og Tommaso" (omkring Thomas Aquinas og Giotto og 14 tallets estetiske syn), begge av interesse.
Faktisk er det skrevet vedlig lite omkring forholdt mellom Thomas Aquinas og kunst og liturgi.
Da biblioteket lukket tok jeg t-banen til holdeplassen Cavour og kjopte lunsj som jeg inntok rett ved Colosseum. Deretter besok i Sirkus Maximus og Santa Maria in Cosmedin og Sant Anastasia for jeg gikk til Isola Tiberina og besokte San Bartolomeo.
Dernest gikk turen til Santa Sabina, dominikanernes hovedkirke og hvor Thomas Aquinas oppholdt seg en kort periode. Deretter delto jeg i vesper i San Anselmo, benediktinernes General abbedi og studium for Monastisk teologi og liturgi.
Naa sitter jeg paa en internett kafe rett ved Termini. altsaa nok en lang dag.

Link til Sant Anselmo: http://www.santanselmo.org/

    

Fredag den 13 april i Roma

Etter en god natts søvn begynte dagen i 8 tiden med å innta en typisk italiensk frokost på næmeste bar (kaffelatte og croissant fyllt med syltetøy), dertter gikk turen til Nasjonalbiblioteket (Biblioteca nazionale). Her er det mye referanselitteratur og fant en god del omkring middelalder, teologi, liturgi og Thomas Aquinas. Etter det er det faktisk noe klikk med VISA kort betaling i Europa så jeg har for tiden bare 5 euro som jeg brukte til å kjøpe en pakke pasta og reise opp på det norske institutt i Roma for å lage meg varm lunsj og bruke internett (dette er en del av universitetet i Oslo)
Det er forresten en behagelig temperatur i Roma for tiden, nesten litt lummert, men bra.

Biblioteca nazionale: http://www.bncrm.librari.beniculturali.it/
Det norske instituttet: http://www.hf.uio.no/roma/

På nytt i Roma 12 april

Ja da er ferden igjen gått til Roma, denne gang for 4 dager for å oppsøke faglitteratur og evt kjøpe noe litteratur.
Dagen begynte med å stå tidlig opp for så å ta flytoget til Gardermoen, flyet gikk kl. 08.50, var dermed fremme på Fiumicino airport Roma ca kl. 1200.
Herfra var det igjen tog inn til Roma sentrum, nærmere bestemt Roma Termini. Her inntok jeg først en enkel men god lunsj på en tratoria i nærheten før jeg gikk på en internett kafe. Derfra tok jeg bussen til Largo Angelicum for å prøve å besøke biblioteket der, dessverre var det ennå stengt for Påsken. Da gikk turen til fots ned til Piazza Venezia og videre til Largo Argentina hvor det ligger en stor bokhandel ved navn Feltrinelli, her var det mye interesant litteratur om middelalderen, bla. av LeGoff som har skrevet en mengde bøker om emnet, bla. om Frans av Assisi.
Buss 40 førte meg så til Via Conciliazione hvor jeg i en bokhandel fikk kjøpt Dizionario enciclopdico di San Tommaso d|Aquino av Battista Mondin, et viktig referanseverk. Peterskirken var så neste mål. Her ble jeg offer for en overivrig politimann som i kontrollen av bagasje som skulle gjennomlyses tydeligvis så kniver i de fleste vesker som resulterte i at jeg og mange andre måtte åpne og tømme sekker. Det tok sin tid, men endelig kunne jeg da gå inn i Peterkirken. Og den er jo like flott som vanlig, kanskje finest på ettermidagen da solen strømmer inn igjennom vinduene og lager et overjordisk skjær i hele kirkerommet.
To bokhandler til klarte jeg å få med meg før jeg tok buss 40 tilbake til Termini og begynte å se etter stedet jeg skulle overnatte. Da måtte jeg ta buss 105 og gå av ved Piazza Porta Maggiore. Dette er en av de større portene byene hadde i keiserlig tid og som ennå står, rett utenfor står gravmonumentet etter en rik mann. Rett på denne plassen befinner så overnattingsstdet seg, et hostel ved navn Enjoy Hostel, litt lugubert navn men helt greit og ikke minst billig. Det finnes faktisk en del slike ganske billige steder rundt omkring i Roma, hvis man synes det er greit med sovesal. For noen dager går det bra, men man bør jo reise alene for at det skal gå.
Etter en lang dag sovnet jeg med en gang og det vil si cirka 21.30.

Enjoy hostel: http://www.hostelz.com/hostel/17245-Enjoy-Hostel

Bilder:
   

En misvisende innføring i Thomas Aquinas

Ved en tilfeldighet kom jeg over en presentasjon av Thomas Aquinas på skolenettet.no mens jeg søkte informasjon om ham på google.no.

Dette er en sides tekst som er ment å presentere Thomas og hans tanker på en lettfattelig måte, kanskje en litt for lettfattelig måte.


Innledningsvis sier teksten dette:

"Etter Augustins mening var det først og fremst gjennom tenkning, konsentrasjon og hengivelse at vi kan nærme oss og forstå kristendommen. Thomas fra Aquino går videre og påstår at det er to ?veier? til den kristne lære, en ?naturlig? vei og en ?overnaturlig" vei. Den ?overnaturlige? veien til Gud går gjennom vilje, tro, bønn og fordypning. Da vil Gud åpenbare seg for oss, og vi vil, mener Aquinas, komme fram til de kristne sannhetene."


Det er riktig at Thomas sier det finnes en naturlig og en overnaturlig vei, men det er kun snakk om en vei som fører til å leve den kristne tro. Den naturlige vei er for Thomas kun en intelektuell tilnærming, som forøvrig alle mennesker er i stand til, å nærme seg den sansbare virkelighet for å erkjenne at det finnes en finnes en første årsak som er står bak enhver forandring og bevegelse. Ved hjelp av denne rasjonelle tilnærming kan man komme frem til en del ting omkring denne første årsak; at den eksisterer, hvordan den første årsaks natur er i forhold til alle andre ting, at alle andre ting har motatt eksistens. Men denne naturlige vei er for Thomas ikke en vei til frelse, noe som skolenettet påstår, se på følgende avsnitt:

"Den tilliten Thomas viser til mennesket er ganske spesiell i teologien. Den innebærer at vi ikke trenger å lese Bibelen, at vi kan leve i et hedensk land og aldri treffe en misjonær, men likevel bli "frelst"."


Dette er en påstand som jeg synes er ganske drøy og jeg lurer på hvor hos Thomas skolenettet har hentet denne opplysningen. Det er sant at Gudsbevisene hos Thomas er forsøk på å prøve på rasjonelt vis å vise at Gud eksisterer, men dette er kun filosofiske bevis for Guds eksistens, det må en troshandling til for å erkjenne at denne gud er den kristne Gud. Det er igjennom troen og den overnaturlige vei mennesket finner frelse sier Thomas.

Fremstillingen av Thomas som fremgår av skolenettet er misvisende og det gir i hvert fall ikke meg særlig tro på resten av presentasjonene over andre tenkere på skolenettet.

 

 

 

  
Stikkord:

Avreise fra Roma. Ja da var et innholdsrikt studieopphold i Bolg...

Bilde000
Avreise fra Roma. Ja da var et innholdsrikt studieopphold i Bolgna og Roma over. Innholdsrikt og lærerikt omkring Thomas Aquinas, enkelte begreper kom sikkrere på plass, del tre av oppgaven har blitt noe klarere og koreksjoner og forbedringer til del 1 og 2 har meldt seg... Nå må alt sorteres, fra notater og tanker til kopier og litteraturhenvisninger.

Et siste besøk ved Peterskirken før avreisen til norge. Har nett...

Peterskirken%209%20feb%202007
Et siste besøk ved Peterskirken før avreisen til norge. Har nettopp deltatt i messe i bysantinsk ritus i S Lorenzo internasjonelle ungdomssenter. Og nå altså, fredag kveld kl 20.30 er jeg foran Peterskirken. Klokka slår tiden og det er lys i pavens leilighet.

Glimt fra kirken S Prassede. Rett ved der jeg overnatter ligger ...

Tak%20kapell%20S%20Prassede
Glimt fra kirken S Prassede. Rett ved der jeg overnatter ligger kirken S Prassede. Kirken går tilbake til den første kristne kirke og inneholder noen av Romas vakkreste mosaikker. Disse er fra det 8 århundre, fra epoken til pave Pasqual 1 som åpnet katakombene og fraktet levningene til tusenvis av de første kristne til Romas kirker, deriblandt S Prassede.

Ankomst til Angelicum. Her statuen av Thomas som står ved inng...

177294-26
Ankomst til Angelicum. Her statuen av Thomas som står ved inngangen til dominikanernes universitet "Angelicum" i Roma. Jeg fikk litt tid i biblioteket før det stengte.

en torsdag morgen ser Petersplassen slik ut, ikke så mange turis...

Peterskirken%208%20februar%202007
en torsdag morgen ser Petersplassen slik ut, ikke så mange turister og solen skinner.
Les mer i arkivet » Januar 2010 » September 2009 » August 2009
asfaltkunst

asfaltkunst

39, Fredrikstad

Undertegnede er 39 år, bor i Onsøy utenfor Fredrikstad. Her bor jeg sammen med min samboer og mine barn. Jeg har høyere utdannelse fra Universitetet i Oslo innen humanistiske fag. Denne bloggen vil være en form for skriftelig tankespinn omkring dagligdagseting, om samfunn, religiøsitet, filosofi og refleksjon.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits